TV2Nettavisen

Tenker vi riktig?

Av Kjetil Siem - 03.jan.2007 @ 10:02:28
For en tid tilbake gjorde Aftenpostens seg til budbringer av agent Per Flods angrep på norske toppklubbers manglende talentsatsing, der han oppfordret alle foreldre til å sende unge spillere så fort som mulig ut av landet siden gresset er så grønt på alle andre sider av gjerdet.

Jeg lot være å si noe akkurat da, for utspillet var fordummende nok som det var om ikke jeg skulle fylle på med temperert motsvar også.

Det mest skremmende er egentlig at jo dummere du er, jo større oppslag og oppmerksomhet får du i dagens media-Norge.

For de som er på utsiden av fotballen, eller i alle fall toppfotballen, så kan det faktisk virke som feks Per Flod har førstehånds kunnskap og innsikt i hva toppfotball er, hvordan det drives, hvordan det bør drives, og hva som er rett og galt. Han og andre agenter får stadig komme til utrykk med sine sannheter og ulike facitsvar på hvordan klubber skal drives.

Men vet han og Gunnar Martin Kjenner, de to mest siterte fotballagentene i norsk presse, hva de snakker om, og hva toppfotball er?

Svaret er dessverre nei. De vet bemerkelsesverdig lite om hva toppfotball er, hvordan det drives, hvordan det skal drives og klubbenes daglige drift. Selv om de selvsagt hevder det motsatte selv.

Er jeg dermed i mot agenter i toppfotballen?

Nei, snarere tvert i mot. Agenter eller rådgivere er en styrke både for spillere og klubb, dersom de forstår rollene sine, ser balansen i klubb (arbeidsgiver) og spiller (arbeidstagers) behov og rettigheter. Agentene har til og med noen ganger rederligere hensikter en klubber. Det er det også eksempler på.

Men vi må ikke tro på alt de sier?

Mye er bra i de norske toppklubbene, og mye kan bli mye bedre. Dette er en konstant profesjonaliseringsprosess som alle jobber med. På enkelte områder er vi langt fremme, på andre områder er vi langt bak. Jeg prøver ikke påstå at alt arbeid i toppfotballen er perfekt. Så langt i fra.

Jeg kunne brukt mange spalter på å beskrive Flod og Kjenners (in)kompetanse på fotballens mekanismer, men ønsker ikke kjøre samme polimikk de gjør mot klubber og klubbledere til stadighet. Jeg vil bare slå fast en absolutt sannhet; De - som de fleste andre - snakker for sin egen lommebok. Og kun for sin egen lommebok.

Tro ikke på noen overordnede politiske eller strategiske forslag om forbedringer av noe som helst, med mindre det direkte eller indirekte vil virke positivt for deres egen lomme.

Hva gjør så toppklubbene for talentarbeidet i norsk fotball?

Er det noen som gjør noe i det hele tatt?

Finnes det en eneste unggutt som slipper til et eneste sekund noe sted?

Gror det i det hele tatt i fotball-Norge?

Svaret er gitt, og det er ja! Det jobbes faktisk veldig godt på dette området i svært mange klubber. Først og fremst fordi tidligere fotballpresident Per Omdals ballbinger og kunstgressbane-prosjekt nå virkelig begynner å vise resultater, men også fordi klubbenes akademi-satsinger tar mer og bedre form.

Det vil alltid ta noen år før vi ser resulater av en talentsatsing i en klubb, region eller land. Da jeg jobbet i Vålerenga, var klubben så ubegripelig heldig at investorer bygde innendørshallen Vallhall. Jeg spådde i Aftenposten i 2002 en talenteksplosjon rundt dette miljøet. Resultatene kommer nå. For samtidig med hallen startet Vålerenga opp sin talentsatsing og akademi med dagens A-trener Petter Myhre som sjef. Fire fem år etterpå kommer resultatene. Han begynte med 13-åringene, og nå er de 18...

Når Per Flod skriver agentavtale med Glenn Roberts i Vålerenga, så gjør han ikke det for å hjelpe unge Roberts til å bli en god fotballspiller. Han gjør det kun, og jeg gjentar, kun, for å tjene penger. Selv vil han selvsagt hevde at han har flere utgifter enn inntekter på Roberts osv osv, bla bla.

Det er drømmen om en ny Carew som driver Flod frem.

Jeg syns det er helt greit, og han om det, men dette er ikke faciten på hvordan toppfotball skal drives. Derfor er det viktig å tenke på hvilken agenda som ligger bak utspillene.

Klubbene i Norsk Toppfotball har det siste året diskutert mye hvordan vi skal klare å bruke mer penger (ca 60 milolioner i året i dag) på talentarbeid og spillerutvikling på en måte som ikke svekker konkurranseevnen til de minste klubbene. Altså at bare de største har råd til å investere nødvendige beløp. Ja, det er snakk en prioritering, men det er akkurat langsikitgheten som er så vanskelig å ha råd til i fotballen. Dette er vår dyreste mekanisme. Hvordan kan det forklares? Jo fordi de fem til ti millionene det har kostet å drive frem feks Glenn Roberts i Vålerenga, kunne jo blitt brukt til å kjøpe en etablert spiller for flere år siden. Og han ville gått rett inn på laget. Med et talent vet du aldri. En av fem?

Sorry, en av hundre. Og de hundre er allerede utplukket og seedet. Klart det er tøffe prioriteringer.

Nå har vi landet en enighet blant klubbene om at sentrale midler skal øremerkes dette arbeidet, og hver enkelt klubb må bruke disse pengene til dette formålet. Ikke fordi klubbene ikke vil, men dette er eneste måten å regulere mekanismene på. For de er nemlig slik at jo mer penger det er inne i industrien, jo dyrere blir overganger, lønninger og agenthonorar.

Jeg tror brorparten av toppklubbene ønsker å utvikle mest og best mulig talenter. Eller jeg vet det.

Jeg er litt mer usikker på intensjonene til noen andre aktører i fotballindustrien.

Er vi arrogante?

Av Kjetil Siem - 15.okt.2006 @ 23:23:37
En gjenganger blandt angrepene på toppklubbene er hvordan ordningen fungerer i 2.divisjon, hvor de fleste av tippeligaens andrelag befinner seg.

Kritikken går på at toppklubbene skalter og valter med hvor mange A-spillere de bruker fra kamp til kamp med sitt andrelag, som igjen kan få utrolig urettferdige utslag for motstanderne i 2. divisjon. Og akkurat det er det ikke vanskelig å skjønne kan være særs frustrerende.

I kamp om opprykk eller for å unngå nedrykk i 2. divisjon, sier det seg selv at dersom en rival ene helgen møter et tippeligalag uten A-spillere, mens ditt lag møter samme tippeligalag med 6 A-spillere helgen etterpå, blir det fryktelig utrettferdig.

Men er det toppklubbenes feil? Er det noe de gjør på pur ondskap og av sterk trang til å uttøve arroganse?

Svaret er nei.

La det være helt klart først som sist; Toppklubbene "elsker" å ha denne arenaen til sine rekrutt- og juniorspillere. Det er en perfekt arena for spillerutvikling, og kampene har stor betydning. Det er reglene og tilfeldighetene som skaper problemer - og det er hit skytsen må rettes.

I helgen møtte LSK 2 Alta borte. Alta er topplag i sin 2. divisjonsavdeling. LSK kunne ikke stille med A-spillere fordi da ville de ikke rukket avreise til Tippeligaoppgjøret mot Sandefjord dagen etterpå.

Arrogant?

Så langt i fra. Faktisk sa LSK i fra allerede ved oppsettet av årets terminliste at dette kom til å skje.

Andre problem er når det er spillefri i Tippeliga, og Tippeliga-klubbene vil gi flere spilllere matchtrening. Da er det aktuell motstander i 2. divisjon som får svi.

Arrogant?

Syns ikke det. For det handler ofte om å unngå nedrykk til 3. divisjon for Tippeligaens andrelag. Så poengen taes med der de kan. Og de tas jo lettere med flere A-spillere på laget. Ingen rykker ned fordi det kan bli oppfattet som feigt å ta med lovlige spillere.

Sett fra 2.divsjons synsvinkel er det klart også for dem at hovedutviklingen i norsk toppfotball er og blir i Tippeligaen og Adeccoligaen. Men det er og blir like irriterende å tape et opprykk, eller rykke ned til 3 divisjon fordi aktuell klubb møtte et andrelag til et tippeligalag akkurat den helgen det var spillefri i Tippeligaen.

Derfor tror jeg den eneste veien å gå er å begrense maksantallet på spillere fra A-stallen til Tippeliga-klubbene til bruk i 2. divisjon. Slik sett vil reglene umuliggjøre misforståelser og irritasjoner i størst mulig grad.

Å avslutte ordningen er ikke bra for noen. Ei heller 2.divisjon. Det er nemlig særs utviklende å møte tippeligaspillere rett som det er i kampssituasjon. Det er den beste måten å bli bedre på.

Befriende ærlig, Hareide !

Av Kjetil Siem - 04.sep.2006 @ 22:09:02
Plutselig - og endelig - er det blitt greit at landslagsledelsen og enkeltspillere kan diskutere bruken av dem i landskamp. Og sammen med spillerens klubb også. Etter mange års tilfeller av skjulte konfilkter og vanskelige situasjoner for alle parter, kan dette være begynnelsen på noe veldig positivt.

Jeg sier endelig.
Og takk, til Åge og Ole Gunnar som snakker åpent og ærlig rundt en kjent problemstilling i all landslagsfotball; drakampen om stjernene mellom klubb og landslag.

I Norge har det tradisjonelt sett ikke vært akseptabelt eller politisk korrekt å innrømme at klubbledere verken sier noe, eller har noe de skulle sagt i bruk og belastningen til "deres" spillere i landskamper. Dragkampene har for det meste foregått i det skjulte, og forsøkt røykelagt.

Med Hareide og Solskjærs åpenhet rundt avtaler om spilletid mot Ungarn og Moldova med United og Ferguson, interne samtaler og diskusjoner rundt samme, har på en måte alle forstått at det må nesten være slik. Og det skulle faktisk bare mangle. Det er forståelig enten man liker det eller ikke.

Og derfor var det så bra at det var "tilfellet " Solskjær som jeg håper blir til etterfølgelse. I åpen - og ærligheten rundt et helt legitimt problem som NFF og Hareide forhåpentligvis for mange av i fremtiden. Forhåpentligvis fordi; Dess større stjerne, jo større problem. Og bra det var Ole Gunnar, fordi det var lettere å forstå og få aksept med en gang.

Ingen trenger være tvil om at ole Gunnar Solskjær ønsker å spille for Norge. Det er IKKE det det handler om. Samtidig trenger ingen å være tvil om at United, etter ti års sammenhengede lykkelig kontraktuelt ekteskap med nordmøringen, har meninger om spillerens helse og belastninger - også når han spiller for Norge. Uten at de er imot hans landslagsspill, kan det være at Alex F og NFF har litt rollekonfliktende standpunkt.

Men istedet for å gjøre som som ofte ellers i lignende konflikter i internasjonal fotball, hvor trusler, innlagte skader, sykdom, forfall via egenprovoserte og planlagte gule kort og karantener brukes, har duoen Solskjær/Hareide like godt spilt åpent om dette, og stått for det. De har ikke noe å skjule. Og ikke noe å frykte heller.

Jeg synes det er herlig. At de kan si at Ole Gunnar ikke starter mot Moldova etter å ha diskutert saken, og også hensynstatt avtalen med United, selv om alle vet Ole Gunnnar er god nok, UEFA-reglementet ikke levner tvil om at Hareide kunne banket igjennom at Solskjær spilte 90 minutter til, så har de altså landet på en løsning det er umulig å ikke ha respekt for.

For alle skjønner at forholdet mellom Åge og Ole G hadde også kunne blitt truet av probemer om Hareide hadde trumfet igjennom en løsning som hadde gjort forholdet til United vanskeligere for tomålsscoreren i Ungarn.

Jeg tror dette skyldes at Åge har vært i samme situasjoner selv. I motsetning til Røste, Grip, Stadheim, Olsen og Semb, er Åge den første som faktisk forstår hvilke dilemma spillerene kan være oppe i - fordi han har opplevd det selv som proff og lansdslagspiller. Det gjør det nok letter å forstå, og nyansere - og finne løsninger.

Jeg håper dette fører til at også andre lignende utfordringer i landslaget - på alle plan - kan diskuteres og løses med et visst alment innsyn i problematikken slik som i dette tilfellet. Fordi det bare øker folks forståelse.

Og respekt.

Og den er verdt mye.

Stensbøls uvitenhet

Av Kjetil Siem - 18.aug.2006 @ 15:19:42
Tidligere toppidrettssjef i Olympiatoppen, Bjørge Stensbøl slakter og harselerer i et innlegg i VG over tilstanden i norsk toppfotball og dens manglende mediestrategi. Personlig fikk jeg dessverre i denne artikkelen bekreftet hvor langt fra virkeligheten innen fotballens verden Stensbøl faktisk befinner seg. Det er en blanding av stor grad av naivitet og skremmende lav kunnskap om fotballen, å se at en så sentral person tror forholdene er slik han beskriver. Samtidig som det er mange poenger han selvfølgelig har rett i.

Ingen er uenige med Stensbøl i at alle kan bli bedre, og vi som styrer norsk toppfotball er selvfølgelig enige i det. Vi er også enige i at avgangene til Tom Nordlie i Start og Morgan Andersen i Lyn kunne kommunikasjonsteknisk vært løst bedre. Samtidig lurer jeg på hvem i Lyn og Start Stensbøl har snakket med? Hvor godt kjenner han sakene? Hva vet han om hva aktørene selv forlangte i avskjeden? Er han sikker på at det er klokt å konkludere hardt uten å vite?

Å medieplanlegge slike saker, er like vanskelig som å medieplanlegge at Stian Grimseth skulle bli tatt eller ikke tatt i doping under OL. Jeg lurer på hvor fornøyd den tidligere toppidrettssjefen er med mediestrategien den gang. Men jeg vet ikke nok om det, og ser ingen grunn til å harselere over det jeg opplevde som skivebom etter skivebom. Ellers syns kanskje Stensbøl han hadde en perfekt strategi og gjennomføring på Olympiatoppens vegne i denne saken? Det er i så fall enda mer skremmende enn innholdet i innlegget hans i VG.

Stensbøl beskriver symbiosen mellom sportsjournalistene og fotballederne slik; Småpludring rundt kaffebordet på dag 1, Skandaleoppslag av bruddstykker av det som ble sagt over kaffen på dag 2. Ny kaffe dag 3. Skandaleoppslag dag 4.

Jeg lurer på om det er mulig å fjerne seg særlig lenger fra virkeligheten enn dette. Jeg har jobbet med OL flere ganger i min tid som journalist og reporter og TV2-leder under OL. Stensbøl beskriver hvordan fotballen kan lære av hans grep i OL-sammenheng slik; "I god tid før hvert mesterskap møtte vi redaksjonene på deres hjemmebane og ble enige om kjørereglene. Det fungerte godt."

Jeg kan ikke annet enn dra på smilebåndet. Noe så banebrytende, Stensbøl! Snakket dere virkelig med mediene før hvert OL?

Jeg må skuffe både Stensbøl og de leserne som måtte tro at Stensbøls korps av mediekonsulenter og hjelpere i OL er faciten på mediestrategi og håndtering. Med noen hederlige unntak vil jeg si at selvopptatthet, posisjoneringsiver, maktarroganse og direkte uvitenhet var mer fremtredende enn god mediehåndtering og høy kunnskap.

Med noen hederlige unntak.

Derfor blir det litt underlig for meg når sjefen for dette, er den som belærer som Stensbøl gjør.

Vi jobber konstant for å bli bedre i fotballen, og noe av det vi fokuserer mest på er å heve mediekunnskapen ute i klubbene. Dette er viktigere enn strategi, for med kunnskap er det lettere å opptre åpent, ærlig og med forståelse for de ulike medienes behov. Her er klubbene på god vei, og vi har hatt flere kurs og seminarer. Vi har en lang vei å gå, men veien er garantert ikke den veien Stenbøl legger opp til. Vi ønsker kunnskap, åpenhet, tilgjengelighet og vennlighet. På våre premisser, men også på pressens prinsipper. Det er et viktig poeng. Vi vil klubbene skal se på pressen som samarbeidspartnere som ikke kan styres, men som styrer hele opinionens oppfattelse av fotballen og hver enkelt klubbs omdømme.

Kjørereglene er mye lettere å oppnå med godt samarbeid enn noe annet. Derfor har mediene også skjønt og forstått at garderobene måtte stenges for pressen foran denne sesongen. Det ble for mange journalister til at det kunne fortsette. (Dette er et poeng Stensbøl ikke har fått med seg, men det spiller mindre rolle)

Vårt håp er at vi skal være den beste aktøren på dette området innen idretten.

Ellers vil jeg ønske Stensbøl lykke til med Tromsøs OL-søknad. Jeg tar det for gitt at han har kontroll på mediestrategien.


Kjetil Siem

Direktør Norsk Toppfotball


For mye kommersielt press?

Av Kjetil Siem - 06.aug.2006 @ 19:49:11
Fotballen er en kommersiell industri. Ingen tvil om det. Vi selger ikke bare billetter til kamper, men arenareklame, draktreklame, mediarettigheter, nyheter på mobil, ringetoner osv osv osv. Listen er lang over såkalte kommersielle produkter, og kommersielt press.

For pressen er det blitt en vane å beskrive fotballens virkelighet som en kommersielle slagside. Et negativt, men kanskje nødvendig onde. Ikke så mye for den internasjonale fotballen, men særlig i norske forhold. Det er noe fy over å "tjene penger" på kommersiell aktivitet.

Under Norway Cup ble det laget flere reportasjer i ulike medier over det kommersielle presset som sponsorene av turneringen utøvde på sletta. Det var for mye mas og påtrykk av produkter stod å lese med store overskrifter. Veldig negativt vinklet.

Mulig var det for mye kommersielt press, og at det hadde vært ønskelig med mindre. Men jeg er ikke så sikker. Jeg har selv fire barn som alle var der, men ingen av dem tok skade av hverken en regndress fra Dagbladet eller frukt fra Bama, pizza fra Peppes, eller ringetoner fra Telenor. Det var vel egentlig motsatt, de likte å oppsøke boder og telt for å se og prøve nye produkter. Og kanskje få noe lokkemat.

Selvfølgelig kunne turneringen vært foruten. Men de 12 millionene som sponsorene sprøyter inn i Norway Cup er selvfølgelig ett være eller ikke-være for hele Norway Cup. Da syns jeg det er lett å svelge at sponsorer har telt og logoer godt synlig.

Og det er det det hele handler om selvsagt. Samarbeidet mellom aktører og sponsorer for i det hele tatt å få avviklet, eller drevet. Samarbeidet mellom klubber og næringsliv, eller turneringer eller events er helt avgjørende for å kunne drive. Uten sponsorer og samarbeid med næringslivet ville norsk toppfotball vært flere hundre millioner kroner fattigere, og klubbene hadde ikke kunne drevet profresjonelt på dagens nivå, hverken med heltidsansatte spillere, talentutvikling eller anleggsutbygging.

Dette er et poeng avisjournalistene helt ser bort i fra når de forsøker å sverte koblinger mellom sport og næringsliv. Det er ikke noe galt i at Brann er sponet med millionebløp av Sparebanken Vest, og det er heller ikke noe galt i at Telenor sponser Norway Cup.

Alternativet er faktisk dårlig både for Brann og Norway Cup. Og jeg tror de aller fleste syns det er ok at Telenor har et telt på Ekebergsletta, hvis alternativet er å ikke ha Norway Cup i det hele tatt.

Hva er så mitt poeng utover det at dette er et naturlig samarbeid?

Er journalistene inne på noe vi som styrer i fotballen skal være oppmerksomme på?

Jeg tror poenge fra de fleste journalistiske vinklingene er det lite å lære av. Det blir omtrent akkurat like dumt som å si at avisene bør slutte sin massive kommersialisering med å dytte produkter på barn og ungdom gjennom annonser, samtidig som de både krever penger for avisen, og legger opp til at barn og ungdom skal lese avisen.

Jeg tror fotballens ledere skal være fokusert på ett meget viktig poeng parallelt med verdier og kommersialiseringen øker; De økte inntekter må brukes på å utvikle klubbene og norsk toppfotball med fokus på anlegg og talentutvikling.

Økte lønninger og økte overgangssummer tjener ikke utvikling av norsk fotball og norsk toppfotball alene.

Er VM-fotballen så god som forventet?

Av Kjetil Siem - 14.jun.2006 @ 14:07:15
Vi hadde en debatt i Norge etter noen få serierunder, dratt i gang av VGs kommentator Truls Dæhli som stemplet Tippeligaen som oppskrytt lavmål. Jeg tror egentlig ikke han mente det han skrev da, men han og andre kritikere har alltid hang mot hvor uendelig mye bedre alt er i utlandet - og utenlandsk fotball. Feks mener noen at dansk fotball er vidundermedisin.

Slik er det jo ikke. Danmark har vel i realiteten kun to lag som virkelig skiller seg ut, og ikke er fotballen i særdeleshet blendende i SAS-ligaen heller.

Hva så med VM?

Har vi sett en uendelighet av fantastisk fotball på en måte som gjør Tippeligaen til en flau affære?

Nei, vi har jo ikke det.

Selv om, jøss bevares, vi har sett mye fin fotball. Tsjekkia og Italia har sikkert gledet fler enn meg med sitt tidvise spill. Men vi snakker jo da om to av de absolutt beste lagene i verden. Overført til klubbfotball, Arsenal og Barcelona liksom. Det skulle vel nesten bare mangle at vi snakker nivå?

Men ser vi ikke også tendensen på det som kritikerne til norsk fotball uthever som svakhetstegn med Tippeligaen; Det er ikke alle pasningene som sitter, det er ikke alle ballene som kommer langs bakken, og alltid via midtbanen. Det hender faktisk det blir gjort feil. Og det selv om banene er eminente.

Så mitt poeng er, at kanskje er det eksepertene som skal tenke seg om også, ikke bare spillerne, trenerne og klubbene. For kanskje har vi sett ting i Tippeligaen som kunne gått rett in i highlightspakka i VM?

Ja, vi har faktisk det.

Samtidig som det selvsagt er veldigf langt igjen til at et norsk klubblag kan spille fotball som Tsjekkia eller Brasil. Men det syns jeg ikke er det minste rart. Men hadde Brann eller Lillestrøm blitt rundspilt av Sverige eller Trinidad og Tobago. Eller Iran. Eller Australia. Eller Saudi Arabia.

Jeg tror ikke det. Jeg tror til og med det kunne blitt jevnt. Og ennå har vi ikke sett tippeligaen på sitt beste, for etter VM er de norske banene mye bedre også. Kanskje humpefri til og med.

Jeg tror vi får se mye god fotball i Norge i sommer og høst. Selv om VM-fotballen nok er best i verden.

Det bør glede mer enn det irriterer.

Hvorfor er fotball så fasinerende?

Av Kjetil Siem - 30.mai.2006 @ 23:25:44
Det finnes mange idretter, og det finnes mange idretter med stort publikum. Men ingenting slår fotballens kraft.

Vi har hørt at det finnes flere bandyspillere i verden, og flere pingpong-spillere i verden enn fotballspillere, men uansett regnemåte; Ingenting slår fotballen.

Men hvorfor?

Finnes det noen grunn til at det er morsommere å se fotball enn feks håndball. 0-0 i fotball oppleves gjerne mangeganger 36-35 i håndball.

Finnes det noen grunn utenom de kjente markedskreftene, profiene osv.

Hvorfor er fotballen så sterk?

Jeg vet ikke om jeg har svaret, men jeg har i det minste en særdeles spesiell teori. Og det er faktisk en teori jeg har tro på.

Og den er enkel, men likevel komplisert å på en måte forstå. Jeg mener at grunnen er at fotball er idrettenes mest ulogiske sport.

Jeg skal prøve å forklare;

I alle idretter med ball involvert er det hendene som er ballens kontaktpunkt med kroppen. Gjerne via et redskap som kølle, racket, balltre e.l. Ballen holdes, tas imot, og skytes med hendene eller redskapen.

Bena er kun transportmiddel.

I ikke-ballidretter er bena brukt til å komme seg fremover, enten ved egen hjelp, eller på en sykkel, på ski eller annet. Hendene brukes hvis det er noe annet enn å transportere seg som er sportens egenart.

Men ikke slik i fotball. Der kan du bruke alle andre kroppsdeler, men IKKE hendene. All annen ballberøring er lov, til og med hodet, enn så ulogisk det er, men altså ikke hendene.

Tenk deg et barn, eller en person hentet fra "jungelen" og ingen av dem har sette en ball før, Hva gjør de om det kommer en ball trillende, sprettende eller susende?

Header? Demper på brystet? Sparker?

Nei, de tar den med hendene.

Eller tenk en apekatt og ball. Tror du den sparker, header eller brystdemper. Nei, den bruker hendene. Fordi det er det logiske. Det naturlige utfra apemenneskets fysikk og fysiske utvikling.

Og her kommer teorien, og den bakenforliggende grunn til vår fasinasjon for fotballspillet; Det er ulogisk! Og derfor kunsterisk, elegant, faktisk ulogisk artistisk.

Hvis du klare å tenke på dette neste gang du ser en spiller beinfly etter ballen, vil du se at det er helt "feil" at han tar med seg ballen med beina, og ikke tar den opp med hendene. Brystdemping likeså. Det eneste naturlige er å ta imot med hendene.

Heade? Helt borti natta ulogisk egentlig. Men veldig fasinerende å se på.

Utfra det ulogiske vokser gleden over å se på fotballspillerens teknikk, ballbeherkelse, ballkontroll. Vi lar oss underholde av ballartisteriet. Derfor er også de tekniske finessene høyest rangert. Over kraft, fysikk og utholdenhet og system.

Vi elsker kunsten i fotballen, ikke sant? Det "brasilianske". Hvorfor heter det kunst? Fordi det er noe ulogisk, unaturlig over det, når det utøves i verdensklasse.

Og jo mer ulogisk, dess mer kunsterisk og fasinerende.

Sprøtt men sant.

I love football

Hvem ville tjent på streik?

Av Kjetil Siem - 27.mai.2006 @ 01:14:42
Hipp hurra, det ble ikke streik!

Jeg kan ikke uttrykke hvor glad jeg er på norsk fotballs vegne for at dette ble forhindret. Det hadde vært flaut og pinlig om vi hadde opplevd en fotballstreik i Norge i 2006.

Jeg skal ikke bruke min blogg til å prosedere synspunkter inn i meglingen, men heller fokusere på det som vi nå er enige om, og understreke hvor misforstått en part kan bli en sityuasjon lik den vi har hatt i det siste.

1) Det er skapt et inntrykk av at spilleren i toppfotballen ikke er forsikret. Det er ikke riktig.
2) Det er skapt et intrykk av at klubbene ikke ønsker at spillerne skal være godt forsikret. Det er ikke riktig.


Det som er riktig er at klubbene hele veien har hatt stor fokus på å få til gode forskikringer, men at dette ikke skal være klubbenes ansvar alene, men at spillerne selv må vise ansvar for egen forsikringssituasjon - og bidra økonomisk.

Det har vi nå landet på - og det skal vi være veldig glade for.

De andre kravene ble forsåvidt ikke brukt så mye tid på, og ikke var de så viktige for NISO heller, og nå tror jeg på at vi har funnet en god plattform å bygge dette videre på.

Så til dere spillere som eventuelt er innom bloggen min; Neste gang dere er villige til å streike, så ikke glem hvor viktig det er å vise at dere også er villig til å investere i det dere vil streike for. Et viktig prisnipp.


Ha en god serierunde alle sammen!

Fotballens komiske Ali

Av Kjetil Siem - 16.mai.2006 @ 19:56:36
Engasjement rundt fotball skal være stort, og vi er heldige som er med i en industri som opptar så mange. Det er et privilegium vi alle skal være ydmyke overfor. Både for spillere, trenere, ansatte, journalister og publikum skal være glad vi har en slik engasjerende fellesnevner.

Og vi har alle våre roller å ivareta, enten som betalte spillere, trenere og ansatte. Eller som pengebrukende tilhengere og supportere. Eller som blanding, for noen bruker og tjener penger på fotball. Jeg er en av dem, har lønn fra fotball, men kjøper fotballtjenester både på nettet og live.

Og så har vi de som lever av å fortelle om hvordan fotballen skal drives, spilles, forvaltes, selges og oppleves. Ekspertene. Alle på lønn - mange også tilhengere eller supportere.

Noen lesere lar seg endeløst provosere av at noen få utvalgte blir plassert i en stol hvor deres private mening skal få slik makt og oppmerksomhet. Jeg syns ikke det er provoserende i det hele tatt, snarere tvert imot. Det er veldig engasjerende. Noen ganger er du helt enig, noen ganger er du helt uenig. Og kommebtatoren skal være en meningsbærer for diskusjon slik jeg tolker rollen. Det er gøy å diskueter fotball med utgangspunkt i en kommentar.

Og vi skal heller ikke glemme at flere av ekspertene og kommentatorene har lang erfaring fra fotballens indre gemakker, og kan faktisk mye om det de kommenterer. Andre har helt sikkert lært mye i sin tid som betrakter og skribent også.

Jeg får problemer først når meningene er utelukkende til for å markedsføre seg selv, sin egen penn, egne meninger, og uten noen form for virkelighetsnærhet. Da blir det ikke litt patetisk, men fryktelig patetisk,

Dessverre har det vokst frem en tendens til en slik kultur hos noen av landets kommentatorer. Jeg har lurt en stund på hvorfor, og ser en klar tendens i banale svar.

Det faktum at TV-rettighetene ble solgt for 1 milliard kroner ble på en måte tungt å svelge for noen meningsbærere. Det er noe misunnelsesaktig over å se at fotballens verdi er blitt så stor. Hvis du i tillegg har mislykktes selv som spiller, trener, eller klubbleder så er det enda lettere å falle i misunnelsens grøfter. Da er sin egen spalte god å ha.

Probloemet er bare at hvis en kommentatator blir konsekvent negativ uansett, så slår det til slutt tilbake på kommentatoren selv. Folk begynner å spørre seg om det kan ha sammenheng med at kommentatoren har en agenda når meningene hele tiden farges svartest mulig.

Jeg vil ikke prøve å henge ut noen kommentatorer eller eksperter offentlig med å komme med eksempler på dette - selv om det er banalt fristende. Men jeg vil at dere som leser og følger med, ikke svelger alt rått. Mye, veldig mye av det som menes har banale årsaker som misunnelse, bitterhet og ønske om en slags hevn. Trist men sant.

Jeg vil derimot trekke frem noen kommentatorer og eksperter jeg syns står til særdeles. Dette er min personlige mening, og må ses på som det.

* Truls Dæhli. VGs gode penn har fungert i en årrekke, og virker alltid opplagt over tastaturet. Bommet 100 pst med sin "oppskrytt lavmål"-artikkel som svartmalte alt som heter norsk fotball på en totalt unyansert måte. Foruten den, syns jeg Truls er dyktig. Husker nyansene. Svartmaler skjelden tatalt.

* Bertil Valderhaug. Aftenpostens sunnmørske sportssjef er nyansenes mann. Ser sakene fra to sider, samtidig som han tør mene. Begynner å få et skikkelig fotfeste som meningsbærer. Tidsspørsmål før andre medier begynner å sitere hans meninger.

* Morten Pedersen. Dagbladet frekkeste penn klarer å erte veldig mange, men tør der andre tier. Bemerkelsesverdig god innsikt i mange problemstillinger som tyder på gode kontakter og kilder. Svartmalende tendens, men ikke uten nyanser.

* Bengt Eriksen. TV2. Særdeles klar og tabloid som passer på TV, men glemmer noen ganger nyansene. Kunnskapsrik på navn og historikk. Gir folk følelsen av at han faktisk har faciten - og har dermed fylt sin rolle.

* Nils Johan Semb. TV2. Særdeles kunnskapsrik og nyansert. Skjønner mekanismene, har innsikt og samtidiog meninger. Forbilledlig.

* Tore Strand. Bergens Tidene. Gammel storspiller som har taklet overgang fra ball til penn. Ikke den eneste som kommenterer i BT, men viser innsikts klasseforskjell. Tendens til verdensmesteri, men likevel en nestor.

Det finnes selvfølgelig flere gode. Og jeg har kun min egen personlige facit på favoritter.

Det mest bemerkelsesverdige er den som har mistet det, men tror han fremdeles har det. tror han er stor stjerne i hele presse- og fotball-Norge, og oppfører seg deretter med å klage å syte på alt og alle.

Fotballens komiske Ali er journalist - ikke fotballspiller.

Jeg har min klare favoritt til komiske-Ali-prisen.

Og det er hele vitsen. Vi lar oss engasjere.
Du har sikkert din.


Lukten av kunstgress

Av Kjetil Siem - 29.apr.2006 @ 08:50:11
Debatten i fotball-Norge går nå som aldri før i valget av kunstgress eller naturgress på toppklubbenes nye stadioner.

Mine synspunkter er mine, og ikke Norsk Toppfotball sine, men slik analyserer jeg bakgrunnen for hele debatten;

1) Alle nye ballbinger og fullsize breddeanlegg lages med kunsgress. Og alle jubler. For svært mange er det grus eller elendig gress som byttes ut til rene flater.

2) I utlandet, spesielt fotballnasjonen Spania, bygges det mer kunstgressanlegg enn naturgress.

3) På alle store nye stadionanlegg, strever naturgresset med å overleve, og naturgresset skiftes ofte flere ganger pr år, samt at underlaget for det meste er i middels forfatning. Beste eksemplet i Norge er selvsagt Ullevaal som ikke bare er hjemmebanen til Norges A-landslag, men også Lyn og Vålerenga.

4) Diskusjonen oppstår først når Tippeligalagene og de største klubbene i Adeccoligaen skal velge underlag.

5) Trenere og spillere er ofte i mot, - ledere, eiere, medisinere ofte for.


Det som bekymrer meg er den stadig tilbakevennende norske idrettskonservatismen. Vi nordmenn er helt spesielt konservative i forhold til sport og nyvinning, nytenkning på en del klassiske områder. Ikke i forhold til treningsmedtoder, høydehus, og den type eksprimenter.

Jeg tenker på nyvinninger innen regelverk, den enkelte sportens utvikling med nye tilpasninger. Som foreksempel overgangen fra treski til det vi kalte glassfiberski. Nordmenn? Skrek opp, protesterte, truet med boikott, skjelte ut.

Teit å tenke på i dag.

Så begynte plutselig en amerikansk tulling å skøyte med ene benet utenfor skisporet. Bill Coch var det det? Makan til skrulling. Han måtte vi stoppe. Han måtte ekskluderes. Langrenn skulle ikke gåes på denne måten.

Og plutselig begynte noen gærninger å skøyte. Gjorde vi? Nei, vi protesterte vi, og ble faktisk for en stakket stund hengende etter.

Teit å tenke på i dag.

Og så var det felles start, jaktstart osv osv osv.

Felles for alt; Nordmenn sa nei. Selv om det selvsagt hører med at det også da fantes nordmenn som mente noe annet.

Og dette altså i en eneste idrett. Vi husker også svensken Bokløv som begynte å skreve i hoppsvevet. For en tulling. Samlede ben takk, sa vi nordmenn. V-stil? Nei fy flate sa vi mens andre bånna bakken. Hemmelig skidress derimot, hemmelig skismøring, og hemmelig hemmelig. Det var vår medisin.

Teit igjen. Var imot V-stil vi.

Mens Bokløv fikk lønn for skrevet...


Så over til fotball. Ville vi nordmenn ha Bosman-dom? Nei. (Nå skal det sies at jeg også syns den har sine slagsider). Ville vi ha slutt på tilbakespill til keeper?

La oss bare innse det først som sist. Vi sier nei til alt. Det er best å ha det slik som det er.

Og nå er det kunstgress noen vil til livs. Jeg tror aldri i mitt liv jeg har opplevd noe mer bakstreversk og utviklingsbremsende standpunkt enn dette.

Og la det være sagt med en gang; Jeg har ikke noe imot naturgress, og jeg syns selvsagt hver enkelt klubb skal selv få bestemme.

Norsk fotball skriker etter bedre baner, lengre sesong, større belastninger på banene, flerbruk osv. Samtidig er vi det landet i UEFA som har i tillegg til Island, de tøffeste vintrene, men like fullt er det bare naturgress som gjelder for noen.

Teit å tenke på syns jeg.

Lukten er blitt et argument og nå. Lukten av naturgress er bedre. Mulig det, men ofte lukter det jo bare gjørme likevel.

Sannheten er, og den er absolutt; Det må ikke bli slik at at en trener i en klubb, eller en håndfull spillere i en annen får bestemme en klubbs utvikling for de neste 50 årene. For å sette det på spissen. Og hva hjelper det om spillerne sier nei, når de må spille bortekamper på kunstgress likevel.

Jeg håper inderlig fotballedere som vil ha kunstgress og ser de fordelene Ålesund til fulle har oppdaget, Tromsø og Stabæk har innsett, overprøver og overkjører sin egen trener eller spillere og legger fremtidens underlag.

For det er det det handler om; Hva blir fremtidens underlag? Er det slik at alle land i hele verden bygger breddeanlegg og binger og små stadioner med kunstgress, for at 1 % av disse skal spille på naturgress?

Kanskje, men jeg tror ikke det. Jeg tror vi om bemerkelsesverdige få år ser tilbake på da vi normenn igjen holdt igjen og sa nei til det som vil bli standarden. Neste generasjon fotballspillere, de som er oppvokst på kunstgress, de godtar det nok.

Bare vent.


Første innlegg

Av Kjetil Siem - 03.apr.2006 @ 17:44:36

Velkommen til min blogg!


januar 2007
ma ti on to fr
1 2
3
4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31
hitsimg