TV2Nettavisen

Tenker vi riktig?

Av Kjetil Siem - 03.jan.2007 @ 10:02:28
For en tid tilbake gjorde Aftenpostens seg til budbringer av agent Per Flods angrep på norske toppklubbers manglende talentsatsing, der han oppfordret alle foreldre til å sende unge spillere så fort som mulig ut av landet siden gresset er så grønt på alle andre sider av gjerdet.

Jeg lot være å si noe akkurat da, for utspillet var fordummende nok som det var om ikke jeg skulle fylle på med temperert motsvar også.

Det mest skremmende er egentlig at jo dummere du er, jo større oppslag og oppmerksomhet får du i dagens media-Norge.

For de som er på utsiden av fotballen, eller i alle fall toppfotballen, så kan det faktisk virke som feks Per Flod har førstehånds kunnskap og innsikt i hva toppfotball er, hvordan det drives, hvordan det bør drives, og hva som er rett og galt. Han og andre agenter får stadig komme til utrykk med sine sannheter og ulike facitsvar på hvordan klubber skal drives.

Men vet han og Gunnar Martin Kjenner, de to mest siterte fotballagentene i norsk presse, hva de snakker om, og hva toppfotball er?

Svaret er dessverre nei. De vet bemerkelsesverdig lite om hva toppfotball er, hvordan det drives, hvordan det skal drives og klubbenes daglige drift. Selv om de selvsagt hevder det motsatte selv.

Er jeg dermed i mot agenter i toppfotballen?

Nei, snarere tvert i mot. Agenter eller rådgivere er en styrke både for spillere og klubb, dersom de forstår rollene sine, ser balansen i klubb (arbeidsgiver) og spiller (arbeidstagers) behov og rettigheter. Agentene har til og med noen ganger rederligere hensikter en klubber. Det er det også eksempler på.

Men vi må ikke tro på alt de sier?

Mye er bra i de norske toppklubbene, og mye kan bli mye bedre. Dette er en konstant profesjonaliseringsprosess som alle jobber med. På enkelte områder er vi langt fremme, på andre områder er vi langt bak. Jeg prøver ikke påstå at alt arbeid i toppfotballen er perfekt. Så langt i fra.

Jeg kunne brukt mange spalter på å beskrive Flod og Kjenners (in)kompetanse på fotballens mekanismer, men ønsker ikke kjøre samme polimikk de gjør mot klubber og klubbledere til stadighet. Jeg vil bare slå fast en absolutt sannhet; De - som de fleste andre - snakker for sin egen lommebok. Og kun for sin egen lommebok.

Tro ikke på noen overordnede politiske eller strategiske forslag om forbedringer av noe som helst, med mindre det direkte eller indirekte vil virke positivt for deres egen lomme.

Hva gjør så toppklubbene for talentarbeidet i norsk fotball?

Er det noen som gjør noe i det hele tatt?

Finnes det en eneste unggutt som slipper til et eneste sekund noe sted?

Gror det i det hele tatt i fotball-Norge?

Svaret er gitt, og det er ja! Det jobbes faktisk veldig godt på dette området i svært mange klubber. Først og fremst fordi tidligere fotballpresident Per Omdals ballbinger og kunstgressbane-prosjekt nå virkelig begynner å vise resultater, men også fordi klubbenes akademi-satsinger tar mer og bedre form.

Det vil alltid ta noen år før vi ser resulater av en talentsatsing i en klubb, region eller land. Da jeg jobbet i Vålerenga, var klubben så ubegripelig heldig at investorer bygde innendørshallen Vallhall. Jeg spådde i Aftenposten i 2002 en talenteksplosjon rundt dette miljøet. Resultatene kommer nå. For samtidig med hallen startet Vålerenga opp sin talentsatsing og akademi med dagens A-trener Petter Myhre som sjef. Fire fem år etterpå kommer resultatene. Han begynte med 13-åringene, og nå er de 18...

Når Per Flod skriver agentavtale med Glenn Roberts i Vålerenga, så gjør han ikke det for å hjelpe unge Roberts til å bli en god fotballspiller. Han gjør det kun, og jeg gjentar, kun, for å tjene penger. Selv vil han selvsagt hevde at han har flere utgifter enn inntekter på Roberts osv osv, bla bla.

Det er drømmen om en ny Carew som driver Flod frem.

Jeg syns det er helt greit, og han om det, men dette er ikke faciten på hvordan toppfotball skal drives. Derfor er det viktig å tenke på hvilken agenda som ligger bak utspillene.

Klubbene i Norsk Toppfotball har det siste året diskutert mye hvordan vi skal klare å bruke mer penger (ca 60 milolioner i året i dag) på talentarbeid og spillerutvikling på en måte som ikke svekker konkurranseevnen til de minste klubbene. Altså at bare de største har råd til å investere nødvendige beløp. Ja, det er snakk en prioritering, men det er akkurat langsikitgheten som er så vanskelig å ha råd til i fotballen. Dette er vår dyreste mekanisme. Hvordan kan det forklares? Jo fordi de fem til ti millionene det har kostet å drive frem feks Glenn Roberts i Vålerenga, kunne jo blitt brukt til å kjøpe en etablert spiller for flere år siden. Og han ville gått rett inn på laget. Med et talent vet du aldri. En av fem?

Sorry, en av hundre. Og de hundre er allerede utplukket og seedet. Klart det er tøffe prioriteringer.

Nå har vi landet en enighet blant klubbene om at sentrale midler skal øremerkes dette arbeidet, og hver enkelt klubb må bruke disse pengene til dette formålet. Ikke fordi klubbene ikke vil, men dette er eneste måten å regulere mekanismene på. For de er nemlig slik at jo mer penger det er inne i industrien, jo dyrere blir overganger, lønninger og agenthonorar.

Jeg tror brorparten av toppklubbene ønsker å utvikle mest og best mulig talenter. Eller jeg vet det.

Jeg er litt mer usikker på intensjonene til noen andre aktører i fotballindustrien.

januar 2007
ma ti on to fr
1 2
3
4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31
hitsimg