TV2Nettavisen

Hvorfor er fotball så fasinerende?

Av Kjetil Siem - 30.mai.2006 @ 23:25:44
Det finnes mange idretter, og det finnes mange idretter med stort publikum. Men ingenting slår fotballens kraft.

Vi har hørt at det finnes flere bandyspillere i verden, og flere pingpong-spillere i verden enn fotballspillere, men uansett regnemåte; Ingenting slår fotballen.

Men hvorfor?

Finnes det noen grunn til at det er morsommere å se fotball enn feks håndball. 0-0 i fotball oppleves gjerne mangeganger 36-35 i håndball.

Finnes det noen grunn utenom de kjente markedskreftene, profiene osv.

Hvorfor er fotballen så sterk?

Jeg vet ikke om jeg har svaret, men jeg har i det minste en særdeles spesiell teori. Og det er faktisk en teori jeg har tro på.

Og den er enkel, men likevel komplisert å på en måte forstå. Jeg mener at grunnen er at fotball er idrettenes mest ulogiske sport.

Jeg skal prøve å forklare;

I alle idretter med ball involvert er det hendene som er ballens kontaktpunkt med kroppen. Gjerne via et redskap som kølle, racket, balltre e.l. Ballen holdes, tas imot, og skytes med hendene eller redskapen.

Bena er kun transportmiddel.

I ikke-ballidretter er bena brukt til å komme seg fremover, enten ved egen hjelp, eller på en sykkel, på ski eller annet. Hendene brukes hvis det er noe annet enn å transportere seg som er sportens egenart.

Men ikke slik i fotball. Der kan du bruke alle andre kroppsdeler, men IKKE hendene. All annen ballberøring er lov, til og med hodet, enn så ulogisk det er, men altså ikke hendene.

Tenk deg et barn, eller en person hentet fra "jungelen" og ingen av dem har sette en ball før, Hva gjør de om det kommer en ball trillende, sprettende eller susende?

Header? Demper på brystet? Sparker?

Nei, de tar den med hendene.

Eller tenk en apekatt og ball. Tror du den sparker, header eller brystdemper. Nei, den bruker hendene. Fordi det er det logiske. Det naturlige utfra apemenneskets fysikk og fysiske utvikling.

Og her kommer teorien, og den bakenforliggende grunn til vår fasinasjon for fotballspillet; Det er ulogisk! Og derfor kunsterisk, elegant, faktisk ulogisk artistisk.

Hvis du klare å tenke på dette neste gang du ser en spiller beinfly etter ballen, vil du se at det er helt "feil" at han tar med seg ballen med beina, og ikke tar den opp med hendene. Brystdemping likeså. Det eneste naturlige er å ta imot med hendene.

Heade? Helt borti natta ulogisk egentlig. Men veldig fasinerende å se på.

Utfra det ulogiske vokser gleden over å se på fotballspillerens teknikk, ballbeherkelse, ballkontroll. Vi lar oss underholde av ballartisteriet. Derfor er også de tekniske finessene høyest rangert. Over kraft, fysikk og utholdenhet og system.

Vi elsker kunsten i fotballen, ikke sant? Det "brasilianske". Hvorfor heter det kunst? Fordi det er noe ulogisk, unaturlig over det, når det utøves i verdensklasse.

Og jo mer ulogisk, dess mer kunsterisk og fasinerende.

Sprøtt men sant.

I love football

Hvem ville tjent på streik?

Av Kjetil Siem - 27.mai.2006 @ 01:14:42
Hipp hurra, det ble ikke streik!

Jeg kan ikke uttrykke hvor glad jeg er på norsk fotballs vegne for at dette ble forhindret. Det hadde vært flaut og pinlig om vi hadde opplevd en fotballstreik i Norge i 2006.

Jeg skal ikke bruke min blogg til å prosedere synspunkter inn i meglingen, men heller fokusere på det som vi nå er enige om, og understreke hvor misforstått en part kan bli en sityuasjon lik den vi har hatt i det siste.

1) Det er skapt et inntrykk av at spilleren i toppfotballen ikke er forsikret. Det er ikke riktig.
2) Det er skapt et intrykk av at klubbene ikke ønsker at spillerne skal være godt forsikret. Det er ikke riktig.


Det som er riktig er at klubbene hele veien har hatt stor fokus på å få til gode forskikringer, men at dette ikke skal være klubbenes ansvar alene, men at spillerne selv må vise ansvar for egen forsikringssituasjon - og bidra økonomisk.

Det har vi nå landet på - og det skal vi være veldig glade for.

De andre kravene ble forsåvidt ikke brukt så mye tid på, og ikke var de så viktige for NISO heller, og nå tror jeg på at vi har funnet en god plattform å bygge dette videre på.

Så til dere spillere som eventuelt er innom bloggen min; Neste gang dere er villige til å streike, så ikke glem hvor viktig det er å vise at dere også er villig til å investere i det dere vil streike for. Et viktig prisnipp.


Ha en god serierunde alle sammen!

Fotballens komiske Ali

Av Kjetil Siem - 16.mai.2006 @ 19:56:36
Engasjement rundt fotball skal være stort, og vi er heldige som er med i en industri som opptar så mange. Det er et privilegium vi alle skal være ydmyke overfor. Både for spillere, trenere, ansatte, journalister og publikum skal være glad vi har en slik engasjerende fellesnevner.

Og vi har alle våre roller å ivareta, enten som betalte spillere, trenere og ansatte. Eller som pengebrukende tilhengere og supportere. Eller som blanding, for noen bruker og tjener penger på fotball. Jeg er en av dem, har lønn fra fotball, men kjøper fotballtjenester både på nettet og live.

Og så har vi de som lever av å fortelle om hvordan fotballen skal drives, spilles, forvaltes, selges og oppleves. Ekspertene. Alle på lønn - mange også tilhengere eller supportere.

Noen lesere lar seg endeløst provosere av at noen få utvalgte blir plassert i en stol hvor deres private mening skal få slik makt og oppmerksomhet. Jeg syns ikke det er provoserende i det hele tatt, snarere tvert imot. Det er veldig engasjerende. Noen ganger er du helt enig, noen ganger er du helt uenig. Og kommebtatoren skal være en meningsbærer for diskusjon slik jeg tolker rollen. Det er gøy å diskueter fotball med utgangspunkt i en kommentar.

Og vi skal heller ikke glemme at flere av ekspertene og kommentatorene har lang erfaring fra fotballens indre gemakker, og kan faktisk mye om det de kommenterer. Andre har helt sikkert lært mye i sin tid som betrakter og skribent også.

Jeg får problemer først når meningene er utelukkende til for å markedsføre seg selv, sin egen penn, egne meninger, og uten noen form for virkelighetsnærhet. Da blir det ikke litt patetisk, men fryktelig patetisk,

Dessverre har det vokst frem en tendens til en slik kultur hos noen av landets kommentatorer. Jeg har lurt en stund på hvorfor, og ser en klar tendens i banale svar.

Det faktum at TV-rettighetene ble solgt for 1 milliard kroner ble på en måte tungt å svelge for noen meningsbærere. Det er noe misunnelsesaktig over å se at fotballens verdi er blitt så stor. Hvis du i tillegg har mislykktes selv som spiller, trener, eller klubbleder så er det enda lettere å falle i misunnelsens grøfter. Da er sin egen spalte god å ha.

Probloemet er bare at hvis en kommentatator blir konsekvent negativ uansett, så slår det til slutt tilbake på kommentatoren selv. Folk begynner å spørre seg om det kan ha sammenheng med at kommentatoren har en agenda når meningene hele tiden farges svartest mulig.

Jeg vil ikke prøve å henge ut noen kommentatorer eller eksperter offentlig med å komme med eksempler på dette - selv om det er banalt fristende. Men jeg vil at dere som leser og følger med, ikke svelger alt rått. Mye, veldig mye av det som menes har banale årsaker som misunnelse, bitterhet og ønske om en slags hevn. Trist men sant.

Jeg vil derimot trekke frem noen kommentatorer og eksperter jeg syns står til særdeles. Dette er min personlige mening, og må ses på som det.

* Truls Dæhli. VGs gode penn har fungert i en årrekke, og virker alltid opplagt over tastaturet. Bommet 100 pst med sin "oppskrytt lavmål"-artikkel som svartmalte alt som heter norsk fotball på en totalt unyansert måte. Foruten den, syns jeg Truls er dyktig. Husker nyansene. Svartmaler skjelden tatalt.

* Bertil Valderhaug. Aftenpostens sunnmørske sportssjef er nyansenes mann. Ser sakene fra to sider, samtidig som han tør mene. Begynner å få et skikkelig fotfeste som meningsbærer. Tidsspørsmål før andre medier begynner å sitere hans meninger.

* Morten Pedersen. Dagbladet frekkeste penn klarer å erte veldig mange, men tør der andre tier. Bemerkelsesverdig god innsikt i mange problemstillinger som tyder på gode kontakter og kilder. Svartmalende tendens, men ikke uten nyanser.

* Bengt Eriksen. TV2. Særdeles klar og tabloid som passer på TV, men glemmer noen ganger nyansene. Kunnskapsrik på navn og historikk. Gir folk følelsen av at han faktisk har faciten - og har dermed fylt sin rolle.

* Nils Johan Semb. TV2. Særdeles kunnskapsrik og nyansert. Skjønner mekanismene, har innsikt og samtidiog meninger. Forbilledlig.

* Tore Strand. Bergens Tidene. Gammel storspiller som har taklet overgang fra ball til penn. Ikke den eneste som kommenterer i BT, men viser innsikts klasseforskjell. Tendens til verdensmesteri, men likevel en nestor.

Det finnes selvfølgelig flere gode. Og jeg har kun min egen personlige facit på favoritter.

Det mest bemerkelsesverdige er den som har mistet det, men tror han fremdeles har det. tror han er stor stjerne i hele presse- og fotball-Norge, og oppfører seg deretter med å klage å syte på alt og alle.

Fotballens komiske Ali er journalist - ikke fotballspiller.

Jeg har min klare favoritt til komiske-Ali-prisen.

Og det er hele vitsen. Vi lar oss engasjere.
Du har sikkert din.


august 2006
ma ti on to fr
1 2 3 4 5
6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17
18
19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31
hitsimg